Sement­produksjon står for mellom fem og åtte prosent av alle CO2-utslipp i verden


Det skal Norcem i Brevik gjøre noe med

En miljøversting tar grep

I flere tiår var Brevik kjent som den grå byen. Ingen kunne henge ut klesvasken uten først å sjekke vindretningen. Antall snøfall gjennom vinteren kunne telles som årringer i en trestamme: Lagvis lå det snø og skittent nedfall, snø og skittent nedfall ...

Byen var dekket av støv fra Dalen Portland Sementfabrikk (nå Norcem), byens ubestridte hjørnesteinsbedrift gjennom mer enn 100 år.

Prosessindustrien er en tung bidragsyter til Norges CO2-utslipp, og innenfor prosessindustrien er sementprodusentene verstingene. Faktisk er verdens sementproduksjonen så forurensende at det er den eneste industrien ved siden av kull og olje med egen søyle i den globale utslippsoversikten. Norcem i Brevik er så visst intet unntak. Selv om CO2-utslippene allerede er kraftig redusert, slipper sementfabrikken fortsatt ut nærmere en million tonn CO2 hvert år. Reduksjonene er oppnådd blant annet gjennom å benytte 75 % avfallsbasert brensel, mye av dette biobrensel.

Hvorfor er utslippene så enorme?
Utslippene fra verdens sementprodusenter er nesten ufattelig store, men enkle å forklare: Store mengder CO2 frigjøres når kalkstein knuses og varmes opp på veien til å bli sement. Industrien bruker mye kull i energiproduksjonen. To tredjedeler kommer fra kalksteinen, en tredjedel fra energiproduksjonen. Og fram til i dag går alt ”rett opp av industripipa”.

Feid for egen dør 
I dag er det ryddet opp lokalt. Siden begynnelsen av 1970-årene har Norcem feid for egen dør. Forbedringene er enorme. Mengden sementstøv som nå slippes ut i løpet av et helt år, tilsvarer et daglig utslipp for 40 år siden! Så Norcem har allerede vist at det nytter å ta grep.

Men, Norcem og HeidelbergCement vil bidra mer. Mye mer! Nå er de rigget og klare for å ta et kvantesprang som virkelig monner globalt. Det dreier seg om tre bokstaver. De kan utgjøre forskjellen mellom å nå målene i Paris-avtalen. Eller ikke.

Det dreier seg om CCS – den engelske kortformen for fangst og lagring av CO2.
”Månelandingen” som statsminister Jens Stoltenberg proklamerte i nyttårstalen 2007, ble det som kjent aldri noe av. Samtidig med at fullskala CO2-fangst ble lagt på is på Mongstad i 2013, ble omfattende testing igangsatt i Brevik.

Slik vil Norcems karbonfangst-anlegg i Brevik bli: 

xxxxx§x§§x§

Troll kan temmes

Potensialet er massivt. Karbonfangst og -lagring (CCS) er det mest effektive enkelttiltaket i kampen for å løse verdens klimautfordringer og redde denne ene kloden vi har til rådighet.

Testene ved Norcem har vist at troll faktisk kan temmes. Med CCS som virkemiddel, kan utslippene i Brevik halveres.

Slik vil karbonfangstanlegget i Brevik fungere:

100 til 165 grader varm røykgass hentes fra fabrikkpipen og kjøles ned til 30 grader i en Direct Contact Cooler.

For å fjerne svoveldioksid og saltsyre fra røykgassen, tilsettes kaustisk soda (lut).

Den avkjølte røykgassen sendes videre til en absorber, der den legger seg i bunnen.

Her reagerer CO2-molekylene i røykgassen med, og binder seg til, aminvæsken.

Væsken pumpes fra absorberen til en desorber, der den varmes opp til 120 grader ved hjelp av restvarmen fra sementproduksjonen. Da brytes bindingen mellom aminmolekylet og CO2.

Ren CO2-gass går videre til kompresjonsanlegget. Der
komprimeres gassen slik at den går over til flytende form.

Flytende CO2 mellomlagres før den fraktes med skip fra Brevik til Kollsnes på Vestlandet - klar for deponering under havoverflaten.

Kan det gjøres, kan det gjøres i Grenland

I Grenland er det vist industriell endringsvilje og –evne gjennom en årrekke. Her er vi vant med å brette opp ermene og få ting gjort. Vi har muskelkraft og hjernekraft til å sette visjoner ut i livet, og vi har ledere som tør å tenke langsiktig.

Vi vet CCS er mulig. Nå! Teknologien er testet og godkjent. På Vestlandet står man klare til å ta imot flytende CO2 og sørge for at den tas ut av kretsløpet og lagres langt under havbunnen for evig og alltid. Norcem i Brevik har egen havn, og logistikken rundt transport av CO2 til lagring er enkel.

Hva er da mer naturlig enn at et av de første fullskala anleggene bygges i Grenland, Norges industrielle hjerte?

Positive ringvirkninger
Sementproduksjonen i Brevik skal gå for fullt samtidig som karbonfangstanlegget bygges. Gjennom en drøyt tre år lang anleggsperiode vil dette gi ekstra arbeidsplasser. I tillegg vil det gi tryggere og mer langsiktige arbeidsplasser når anlegget er ferdigstilt og i daglig drift.

Det er utslippene, ikke arbeidsplassene, som er blitt borte
Den gule gassen fra Hydro på Herøya er historie. Den var nærmest en slags signatur for industribyen Porsgrunn, men ingen har savnet den siden den forsvant. I det hele tatt har Hydro og andre industriaktører i Grenland vist enorm vilje og evne til omstilling og grønn skaperkraft.

Allerede i 1989 kunne miljøsjef Trond Robert Gulbrandsen ved Hydro Porsgrunn fortelle at de, sammen med Hydro Rafnes og Elkem PEA, hadde engasjert NIVA for å kartlegge alle utslipp og avleiringer av miljøgifter i området fra Porsgrunn til Jomfruland. Undersøkelsen ble påstått å være den største og dyreste i sitt slag.

Høy aktivitet
Det arbeider ikke like mange på Herøya i dag som på 1960-tallet, men forskjellen er mindre enn skeptikerne hadde trodd. Ja, kanskje mindre enn optimistene torde håpe på også! Rundt 80 virksomheter med i alt 2 500 ansatte er etablert i Herøya Industripark, og Grenland Havn er Norges nest største målt i volum. En god indikator for dagens høye produksjons- og aktivitetsnivå i regionen.

HeidelbergCement Northern Europe, som eier de to gjenværende norske Norcem-fabrikkene (Kjøpsvik i tillegg til Brevik), har vedtatt en ambisiøs målsetning: Null utslipp i løpet av betongproduktets levetid. (FOTO: Dag Jenssen)

”Ambisiøst, men absolutt mulig,” sier direktør for alternativt brensel og bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe, Per Brevik.

"Norcem har over lang tid samarbeidet tett med ulike institusjoner og fagmiljøer om alt fra forskning og konseptstudier, til arbeidet med fullskala implementering av denne helt nødvendige klimateknologien. Norcem Brevik er ett av to mulige norske anlegg hvor karbonfangst om kort tid kan bli en realitet. Dersom Stortinget velger oss, kommer vi til å bli verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst."

Grenland er i dag et av de grønneste industrimiljøene i verden. Hvis Norcem blir verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst, blir det selve kronen på verket. Samtidig vil det føye seg inn i rekken av banebrytende, positive hendelser til beste for miljøet – signert industriaktører i vår region og vårt fylke.

Støttes av LO

Dersom Stortinget velger Norcem, vil anlegget i Brevik bli verdens største sementfabrikk med fullskala CO2-fangst. LO Vestfold og Telemark heier på industrien i vår region, og støtter miljøsatsingen i Norcem 100 %. Hør hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen og regionleder Irene Bordier Haukedal i dette klippet:

xxxxx§x§§x§

Beslutningen om oppstart skal tas allerede i 2020

Om anlegget blir vedtatt bygget, vil det bety at Norcem i Brevik reduserer CO2-utslippet med 400 000 tonn per år. Dette tilsvarer utslippene fra ca. 200 000 fossildrevne biler.

Et samlet Storting la i april frem en tredje krisepakke i forbindelse med Covid-19. I pakken har Stortinget forpliktet seg til å ta investeringsbeslutningen rundt karbonfangst- og lagringsprosjektet allerede i inneværende år. Det dreier seg om mange milliarder kroner.

Vi kan forvente en beslutning i statsbudsjettet for 2021, som fremlegges høsten 2020.

Norcem mener myndighetene fortjener ros:
”Det er først og fremst gledelig å høre at det kommer en investeringsbeslutning i 2020. Jeg synes Stortinget og regjeringen fortjener ros for å jobbe godt i det som utvilsomt er tøffe tider. Det er en tøff øvelse å tenke både kortsiktig og langsiktig samtidig i situasjonen vi nå står oppe i,” var direktør Per Breviks umiddelbare kommentar til den gledelige nyheten.

Snarveien videre
”Uten forkleinelse for våre gode kollegaer i Fortum Oslo Varme; vi mener selvfølgelig Norcem har det aller beste prosjektet. Og blir vi – eller begge prosjektene – valgt, er vi klare for å starte byggingen 2. Januar 2021, vi. Og da er vi oppe og går før Sankthans 2024,” sier Per Brevik.

Gjennom 18 måneder har Aker Solutions gjennomført grundige tester ved Norcem Brevik.
Aker Solutions ekspertise er i verdensklasse. Systematisk arbeid og de lovende resultatene fra pilottesting i Brevik, gir trygghet for at realiseringen av fangstanlegget i full skala vil bli vellykket. Basert på tredjeparts teknologikvalifisering og godkjenning, profesjonelt utført av DNV GL, er det all grunn til å tro at prosjektrisikoen knyttet til nye teknologielementer er lav. Den fangede CO2 skal transporteres og injiseres på et lagringssted utenfor Norskekysten, utviklet av det Equinor-ledede Northern Lights-konsortiet.

Som et resultat av gjennomgangen av kvalifiseringsprosedyren, utstedte DNV GL en såkalt ‘Statement of Qualified Technology’ for Aker Solutions’ karbonfangst- og varmegjenvinningsteknologi, gjeldende for forholdene på sementfabrikken Norcem Brevik. Når teknologien tas i bruk, vil den bidra til Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Fersk rapport anbefaler å velge Norcem

Den 25. juni leverte Atkins og Oslo Economics den andre kvalitetssikringsrapporten (KS2) om CO2-fangst og -lagringsprosjektet. I en pressemeldingen fra Regjeringen er olje- og energiminister Tina Bru sitert, og sier blant annet: – Jeg er glad for at en ny, viktig del av beslutningsunderlaget for CO2-håndteringsprosjektet er ferdig.

Ifølge pressemeldingen er dette en av hovedkonklusjonene i rapporten (sitat):

“Det kan ifølge kvalitetssikrer være best å realisere ett fangstprosjekt i stedet for to, fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere. Etter kvalitetssikrers vurdering synes Norcems fangstanlegg å være å foretrekke fremfor Fortum Oslo Varmes, primært grunnet lavere livsløpskostnad.»

Norcems hårete nullvisjon

HeidelbergCement Northern Europe, som eier de to gjenværende norske Norcem-fabrikkene, har vedtatt en ambisiøs målsetning: Null utslipp i løpet av betongproduktets levetid innen 2030.

Hvordan kan det la seg gjøre å nå denne visjonen, spør vi.

”Ambisiøst, men absolutt mulig,” sier Per Brevik.

Norcems egne nettsider finner vi svar. Der skriver de blant annet at visjonen baserer seg på fem komponenter: energieffektivitet, bruk av alternative energikilder, nye sementtyper, karbonatisering og, selvfølgelig, karbonfangst. Nullvisjonen er med andre ord hundre prosent avhengig av at CCS-prosjektet blir en realitet, naturlig nok.

Grønn betong?
Dette med karbonatisering er interessant. Vi kaller det betongens grønne side. Det snakkes ikke så ofte om denne egenskapen ved betong. Men, ferdig lagt betong som er eksponert for luft, opptar faktisk CO2 gjennom hele sin levetid. Akkurat som trær binder CO2 når de vokser, bindes altså CO2 i betong som eldes. Så her får Norcem naturlig og nyttig drahjelp på veien mot sin hårete visjon.

En positiv miljømessig konsekvens av karbonatiseringen er at betongen tar opp og binder CO2. Avhengig av hvordan betongen er eksponert for luft, kan opptil 70 % av den karbondioksiden som ble frigjort ved kalsineringen, bli tatt opp igjen i betongen. En nedknusing av betong, for eksempel ved riving, øker karbonatiseringshastigheten.

Månelanding i Brevik?
Det er mange gode grunner til å tro på en realisering av CCS på Norcem. Pilene peker riktig vei, og det virker som om ”alle” heier og er positive. Så kanskje er det nettopp prosjektet i Brevik som blir CCS-ens Apollo 11? Det ville ikke være første gang industrien i Grenland går foran og viser vei.

Podcastserien Fremtidens muligheter: Per Brevik er optimistisk

Per Brevik, direktør for bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe, er gjest podcastserien Fremtidens muligheter. Du kan laste ned hele podcasten og abonnere på serien i din faste podcast-app. Hør et utdrag her:

Karbonfangst­prosjektets viktigste milepæler siden 2013

Stortinget forventes å ta en investeringsbeslutning i forbindelse med Statsbudsjettet høsten 2020. Før dette har blant annet følgende skjedd i løpet av de siste syv årene:

  • En forstudie ble levert høsten 2019 for å gi Stortinget beslutningsgrunnlag for investeringen.
  • I Statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å bevilge 360 millioner kroner til videre studier av fullskala demonstrasjons­anlegg for CO2-håndtering i Norge.
  • Norcem Brevik søker og blir tildelt kontrakt for gjennomføring av konseptstudie.
  • I Statsbudsjettet for 2017 blir det bevilget midler til videre utarbeidelse av fullskala CO2-fangstprosjekter.
  • Olje- og energidepartementet la i juli 2016 frem sin mulighetsstudie for fullskala CO2-håndtering i Norge. Norcems prosjekt er blant de tre fangstprosjektene som er inkludert i studien.
    I 2013 startet et testforsøk hvor ulike teknologier ble prøvd på fabrikken. Dette prosjektet pågikk fram til 2017. På bakgrunn av testene ble det utarbeidet en mulighetsstudie for bruk av Aker Solutions aminteknologi.

På nett sier Norcem blant annet:
Norge og Norcem viser lederskap innen karbonfangst og lagring. Norcem har over lang tid samarbeidet tett med ulike institusjoner og fagmiljøer om alt fra forskning og konseptstudier til arbeidet med fullskala implementering av denne helt nødvendige klimateknologien. Norcem Brevik er ett av to mulige norske anlegg hvor karbonfangst om kort tid kan bli en realitet. Dersom Stortinget velger oss – kommer vi til å bli verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst.

Stortinget forventes å ta en investeringsbeslutning i forbindelse med Statsbudsjettet høsten 2020.

Dersom Stortinget velger Norcem, blir fabrikken i Brevik verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst.

Vil du vite mer om Dalen Portland, Norcem og norsk sementproduksjon gjennom 101 år?

Da kan vi anbefale et besøk på Norcems 100 år med sementproduksjon i Brevik. Der finner du en fin oppsummering av historien og de viktigste milepælene fra 1916 til 2013.

Bildet av Stortinget er hentet fra Wikipedia, og er brukt under Creative Commons lisens. Bilder og video forøvrig som ikke er kreditert er hentet fra Norcems websider og Facebook-side. 

Les også:

Skagerak Energilab

“Sola skinner på Falkum, det blir tre poeng” synger supporterne når Odd spiller hjemmekamp på Skagerak Arena. Det ga daglig leder Einar Håndlykken en strålende ide.