Slik vil Norcems karbonfangst-anlegg i Brevik bli:

Troll kan temmes

Potensialet er massivt. Karbonfangst og -lagring (CCS) er det mest effektive enkelttiltaket i kampen for å løse verdens klimautfordringer og redde denne ene kloden vi har til rådighet.

Testene ved Norcem har vist at troll faktisk kan temmes. Med CCS som virkemiddel, kan utslippene i Brevik halveres.

Slik vil karbonfangstanlegget i Brevik fungere:

Kan det gjøres, kan det gjøres i Grenland

I Grenland er det vist industriell endringsvilje og –evne gjennom en årrekke. Her er vi vant med å brette opp ermene og få ting gjort. Vi har muskelkraft og hjernekraft til å sette visjoner ut i livet, og vi har ledere som tør å tenke langsiktig.

Vi vet CCS er mulig. Nå! Teknologien er testet og godkjent. På Vestlandet står man klare til å ta imot flytende CO₂ og sørge for at den tas ut av kretsløpet og lagres langt under havbunnen for evig og alltid. Norcem i Brevik har egen havn, og logistikken rundt transport av CO₂ til lagring er enkel.

Hva er da mer naturlig enn at et av de første fullskala anleggene bygges i Grenland, Norges industrielle hjerte?

Positive ringvirkninger
Sementproduksjonen i Brevik skal gå for fullt samtidig som karbonfangstanlegget bygges. Gjennom en drøyt tre år lang anleggsperiode vil dette gi ekstra arbeidsplasser. I tillegg vil det gi tryggere og mer langsiktige arbeidsplasser når anlegget er ferdigstilt og i daglig drift.

Det er utslippene, ikke arbeidsplassene, som er blitt borte
Den gule gassen fra Hydro på Herøya er historie. Den var nærmest en slags signatur for industribyen Porsgrunn, men ingen har savnet den siden den forsvant. I det hele tatt har Hydro og andre industriaktører i Grenland vist enorm vilje og evne til omstilling og grønn skaperkraft.

Allerede i 1989 kunne miljøsjef Trond Robert Gulbrandsen ved Hydro Porsgrunn fortelle at de, sammen med Hydro Rafnes og Elkem PEA, hadde engasjert NIVA for å kartlegge alle utslipp og avleiringer av miljøgifter i området fra Porsgrunn til Jomfruland. Undersøkelsen ble påstått å være den største og dyreste i sitt slag.

Høy aktivitet
Det arbeider ikke like mange på Herøya i dag som på 1960-tallet, men forskjellen er mindre enn skeptikerne hadde trodd. Ja, kanskje mindre enn optimistene torde håpe på også! Rundt 80 virksomheter med i alt 2 500 ansatte er etablert i Herøya Industripark, og Grenland Havn er Norges nest største målt i volum. En god indikator for dagens høye produksjons- og aktivitetsnivå i regionen.

Støttes av LO

Dersom Stortinget velger Norcem, vil anlegget i Brevik bli verdens største sementfabrikk med fullskala CO₂-fangst. LO Vestfold og Telemark heier på industrien i vår region, og støtter miljøsatsingen i Norcem 100 %. Hør hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen og regionleder Irene Bordier Haukedal i dette klippet:

Beslutningen om oppstart skal tas allerede i 2020

Om anlegget blir vedtatt bygget, vil det bety at Norcem i Brevik reduserer CO₂-utslippet med 400 000 tonn per år. Dette tilsvarer utslippene fra ca. 200 000 fossildrevne biler.

Et samlet Storting la i april frem en tredje krisepakke i forbindelse med Covid-19. I pakken har Stortinget forpliktet seg til å ta investeringsbeslutningen rundt karbonfangst- og lagringsprosjektet allerede i inneværende år. Det dreier seg om mange milliarder kroner.

Vi kan forvente en beslutning i statsbudsjettet for 2021, som fremlegges høsten 2020.

Norcem mener myndighetene fortjener ros:
”Det er først og fremst gledelig å høre at det kommer en investeringsbeslutning i 2020. Jeg synes Stortinget og regjeringen fortjener ros for å jobbe godt i det som utvilsomt er tøffe tider. Det er en tøff øvelse å tenke både kortsiktig og langsiktig samtidig i situasjonen vi nå står oppe i,” var direktør Per Breviks umiddelbare kommentar til den gledelige nyheten.

Snarveien videre
”Uten forkleinelse for våre gode kollegaer i Fortum Oslo Varme; vi mener selvfølgelig Norcem har det aller beste prosjektet. Og blir vi – eller begge prosjektene – valgt, er vi klare for å starte byggingen 2. Januar 2021, vi. Og da er vi oppe og går før Sankthans 2024,” sier Per Brevik.

Gjennom 18 måneder har Aker Solutions gjennomført grundige tester ved Norcem Brevik.
Aker Solutions ekspertise er i verdensklasse. Systematisk arbeid og de lovende resultatene fra pilottesting i Brevik, gir trygghet for at realiseringen av fangstanlegget i full skala vil bli vellykket. Basert på tredjeparts teknologikvalifisering og godkjenning, profesjonelt utført av DNV GL, er det all grunn til å tro at prosjektrisikoen knyttet til nye teknologielementer er lav. Den fangede CO₂ skal transporteres og injiseres på et lagringssted utenfor Norskekysten, utviklet av det Equinor-ledede Northern Lights-konsortiet.

Som et resultat av gjennomgangen av kvalifiseringsprosedyren, utstedte DNV GL en såkalt ‘Statement of Qualified Technology’ for Aker Solutions’ karbonfangst- og varmegjenvinningsteknologi, gjeldende for forholdene på sementfabrikken Norcem Brevik. Når teknologien tas i bruk, vil den bidra til Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Fersk rapport anbefaler å velge Norcem

Den 25. juni leverte Atkins og Oslo Economics den andre kvalitetssikringsrapporten (KS2) om CO₂-fangst og -lagringsprosjektet. I en pressemeldingen fra Regjeringen er olje- og energiminister Tina Bru sitert, og sier blant annet: – Jeg er glad for at en ny, viktig del av beslutningsunderlaget for CO₂-håndteringsprosjektet er ferdig.

Ifølge pressemeldingen er dette en av hovedkonklusjonene i rapporten (sitat):

“Det kan ifølge kvalitetssikrer være best å realisere ett fangstprosjekt i stedet for to, fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere. Etter kvalitetssikrers vurdering synes Norcems fangstanlegg å være å foretrekke fremfor Fortum Oslo Varmes, primært grunnet lavere livsløpskostnad.»

Norcems hårete nullvisjon

HeidelbergCement Northern Europe, som eier de to gjenværende norske Norcem-fabrikkene, har vedtatt en ambisiøs målsetning: Null utslipp i løpet av betongproduktets levetid innen 2030.

Hvordan kan det la seg gjøre å nå denne visjonen, spør vi.

”Ambisiøst, men absolutt mulig,” sier Per Brevik.

På Norcems egne nettsider finner vi svar. Der skriver de blant annet at visjonen baserer seg på fem komponenter: energieffektivitet, bruk av alternative energikilder, nye sementtyper, karbonatisering og, selvfølgelig, karbonfangst. Nullvisjonen er med andre ord hundre prosent avhengig av at CCS-prosjektet blir en realitet, naturlig nok.

Grønn betong?
Dette med karbonatisering er interessant. Vi kaller det betongens grønne side. Det snakkes ikke så ofte om denne egenskapen ved betong. Men, ferdig lagt betong som er eksponert for luft, opptar faktisk CO₂ gjennom hele sin levetid. Akkurat som trær binder CO₂ når de vokser, bindes altså CO₂ i betong som eldes. Så her får Norcem naturlig og nyttig drahjelp på veien mot sin hårete visjon.

En positiv miljømessig konsekvens av karbonatiseringen er at betongen tar opp og binder CO₂. Avhengig av hvordan betongen er eksponert for luft, kan opptil 70 % av den karbondioksiden som ble frigjort ved kalsineringen, bli tatt opp igjen i betongen. En nedknusing av betong, for eksempel ved riving, øker karbonatiseringshastigheten.

Månelanding i Brevik?
Det er mange gode grunner til å tro på en realisering av CCS på Norcem. Pilene peker riktig vei, og det virker som om ”alle” heier og er positive. Så kanskje er det nettopp prosjektet i Brevik som blir CCS-ens Apollo 11? Det ville ikke være første gang industrien i Grenland går foran og viser vei.

Karbonfangst­prosjektets viktigste milepæler siden 2013

Stortinget forventes å ta en investeringsbeslutning i forbindelse med Statsbudsjettet høsten 2020. Før dette har blant annet følgende skjedd i løpet av de siste syv årene:

• En forstudie ble levert høsten 2019 for å gi Stortinget beslutningsgrunnlag for investeringen.
• I Statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å bevilge 360 millioner kroner til videre studier av fullskala demonstrasjons­anlegg for CO₂-håndtering i Norge.
• Norcem Brevik søker og blir tildelt kontrakt for gjennomføring av konseptstudie.
• I Statsbudsjettet for 2017 blir det bevilget midler til videre utarbeidelse av fullskala CO₂-fangstprosjekter.
• Olje- og energidepartementet la i juli 2016 frem sin mulighetsstudie for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Norcems prosjekt er blant de tre fangstprosjektene som er inkludert i studien.
  I 2013 startet et testforsøk hvor ulike teknologier ble prøvd på fabrikken. Dette prosjektet pågikk fram til 2017. På bakgrunn av testene ble det utarbeidet en mulighetsstudie for bruk av Aker Solutions aminteknologi.

På nett sier Norcem blant annet:
Norge og Norcem viser lederskap innen karbonfangst og lagring. Norcem har over lang tid samarbeidet tett med ulike institusjoner og fagmiljøer om alt fra forskning og konseptstudier til arbeidet med fullskala implementering av denne helt nødvendige klimateknologien. Norcem Brevik er ett av to mulige norske anlegg hvor karbonfangst om kort tid kan bli en realitet. Dersom Stortinget velger oss – kommer vi til å bli verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst.

Produsert av R8 Edge
for Powered By Telemark

Bildet av Stortinget er hentet fra Wikipedia, og er brukt under Creative Commons lisens. Bilder og video forøvrig som ikke er kreditert er hentet fra Norcems websider og Facebook-side.