Forskningens hjemmebane

“Sola skinner på Falkum, det blir tre poeng” synger supporterne når
Odd spiller hjemmekamp på Skagerak Arena. Det ga daglig leder Einar Håndlykken en strålende ide.

På stadionanlegget er det 4500 m² takflater som ofte ligger badet i sol. Hva var mer naturlig enn at Odd, Norges allerede mest miljøvennlige fotballklubb, benyttet disse til produksjon av ren, fornybar energi?

Skagerak Energi tente umiddelbart på ideen. Det samme gjorde ABB. Dermed var to av Odds allerede mest trofaste samarbeidspartnere på banen. Sammen kunne de utgjøre en ekte telemarksk powertrio!

Drøyt fem år etter at ideen oppsto, er anlegget i full drift, og vi fikk samlet representanter for alle tre aktørene. Ute på kunstgressmatta på Skagerak Arena tok Einar Håndlykken imot Thor Bjørn Omnes, kommunikasjonssjef i Skagerak Energi og Stian Reite, leder for spesialprosjekter i ABB.

Det var aldri diskusjon om at Skagerak Energi skulle stå som eier og drifter av anlegget. At ABB skulle levere teknologien og batteriet, var derimot ingen selvfølge. ABB måtte gå veien via offentlig anbud. ABB vant konkurransen, en ”seier” de dro i land fordi de hadde det beste tilbudet, ikke fordi de er lokale.

Dermed var 3–0 til hjemmelaget i boks.

xxxxx§x§§x§

Teknologien

Anlegget har kostet ca 34 millioner kroner, fordelt ganske likt på postene solceller, batteri og system. ENOVA har støttet prosjektet med 14 millioner. Skagerak Energi har bidratt med resten. Men hva er egentlig Skagerak Energilab? Hva har disse entusiastene fått til?

Slik virker Skagerak Energilab

Værdata og måling av solinnstråling gjør det mulig å prognostisere produksjonen

Solcelleanlegget består av 2700 paneler av typene REC295TP2 og REC300TP2 med en installert effekt på 800 kW(p). Panelene er montert på de tre takene mot øst, sør og vest.

Energilageret skal brukes blant annet til å lagre overskuddsproduksjon og jevne ut effekten når kamplysene settes på og strømforbruket på arenaen blir stort.

Strømmen vil bli brukt på Skagerak Arena og nærområdet samt lagres i batteriene hvis forbruket er lavere enn produksjonen.

Kombinerte veksel- og likerettere muliggjør både lading og utlading av batteriene mot strømnettet.

Energilageret, som er produsert av ABB, består av en komplett løsning med invertere, vern, koblingsanlegg, trafo, kontrollsystem, Samsung batteri og e-house.

Hele anlegget kontrolleres av et kontrollanlegg i batteribygget.

Alle solcellepanelene er tilkoblet vekselretter som gjør om 1000V likespenning fra panelene til 400V vekselspenning ut på strømnettet.

Asset 19 1

Solcelleanlegget består av 2700 paneler av typene REC295TP2 og REC300TP2 med en installert effekt på 800 kW(p). Panelene er montert på de tre takene mot øst, sør og vest.

Asset 26

powerinverter 2

Alle solcellepanelene er tilkoblet vekselretter som gjør om 1000V likespenning fra panelene til 400V vekselspenning ut på strømnettet.

Asset 26

Battery 3

Energilageret, som er produsert av ABB, består av en komplett løsning med invertere, vern, koblingsanlegg, trafo, kontrollsystem, Samsung batteri og e-house.

Asset 27

Asset 23 4

Kombinerte veksel- og likerettere muliggjør både lading og utlading av batteriene mot strømnettet.

Asset 27

Energilageret skal brukes blant annet til å lagre overskuddsproduksjon og jevne ut effekten når kamplysene settes på og strømforbruket på arenaen blir stort. Strømmen vil bli brukt på Skagerak Arena og nærområdet samt lagres i batteriene hvis forbruket er lavere enn produksjonen.

Artboard 1 5

– Dette er det vi på nettspråket kaller et mikronett, sier Thor Bjørn Omnes. – Det vil si at anlegget, med solcellene, stadion og batteriet – i alle fall i teorien – er et ”stand alone” anlegg. Samtidig er det selvfølgelig koblet sammen med strømnettet rundt, og er en del av dette. Anlegg som dette her kommer det til å bli mange av!

Stian Reite i ABB tar oss med opp på taket. Der får vi oversikt over de 2700 solcellepanelene som dekker nesten 5 mål med takflate. Og da snakker vi ikke fotballmål. Et imponerende skue.

Reite forklarer hvordan anlegget er bygget opp:

– Solcellene produserer likestrøm som går inn på inverterne, her på taket. Der blir likestrøm gjort om til vekselstrøm som går videre ut på nettet. På stadion er det to nettstasjoner. Batteriet er koblet til den ene av disse. Solcelleanlegget er koblet til den andre nettstasjonen. Energistyringssystemet sørger for balansen mellom produksjon og lading og utlading av batteriet, slik at det hele bli så optimalt som mulig.

xxxxx§x§§x§

Kapasiteten

Maks produksjon er 800 kW(p), årlig forventet produksjon, ca 650 000 kWh.
Batteriets kapasitet er 1 MWh = 1000 kWh, maks effekt 800kW.

I øydrift (frakoblet strømnettet) kan batteriet alene levere strøm nok til fullt flomlys på Skagerak Arena i 2 x 45 minutter! Cupkamper bør helst ikke gå til ekstraomganger, med andre ord.

Det eneste anlegget i sitt slag

Produksjonskapasiteten på Skagerak Arenas solcelleanlegg er ikke revolusjonerende høy. Men, tar du med kompleksiteten og totaliteten, kombinasjonen av solceller, det gigantiske batteriet rett på utsiden av stadion og det avanserte styringssystemet, troner anlegget alene på toppen.

– Vi er veldig stolte av Skagerak Energilab, Norges største testanlegg for fornybar elektrisk energi. Det spesielle ved anlegget er samspillet mellom produksjon, lagring og forbruk. Styringen av anlegget og de mekanismene vi har i styringsrommet på Skagerak Energilab, gjør det mulig å teste ut ulike sceanarier. Dette er helt unikt, sier Skagerak Energilabs prosjektleder, Signe Marie Oland.

xxxxx§x§§x§

Samarbeidet

Anlegget har kostet drøyt 30 millioner kroner. ENOVA har bidratt med 14 av disse.

Mange stilte det samme spørsmålet, sier Håndlykken. – Hvorfor skal en fotballklubb engasjere seg i dette? For meg er svaret enkelt. Skagerak energi har vært vår viktigste samarbeidspartner i mer enn 20 år. ABB har vært med nesten like lenge. En viktig partner er også Kontorbygg. Det er tross alt de som eier takene her på stadion!

Det å utvikle prosjekter sammen med våre samarbeidspartnere … Det er jo ikke noe som er bedre enn det! Samtidig styrker det vår attraktivitet i et sponsormarked.

Vi tilbyr plattformen, Skagerak Arena. Vi har publikum, TV og media generelt. Vi har kort sagt et attraktivt utstillingsvindu og skal ikke ta regninga. Det gjør våre samarbeidspartnere.

Det ligger selvfølgelig et miljøengasjement i bunnen, men vi må være ærlige og si at dette også dreier seg om å utvikle ODD som et attraktivt sponsorobjekt, sier Håndlykken.

– Fint å se på fotball og miljø som en koselig greie, men kan vi tjene penger på miljø, er ingen ting bedre enn det. Det gjør jo ikke tiltakene mindre viktige. Kanskje tvert om. Det gjør at andre fotballklubber får øynene opp for tilsvarende muligheter. Det er vinn- vinn, og miljøet er den viktigste vinneren, sier Håndlykken.

Avgjørende støtte fra ENOVA

I utgangspunktet mente ENOVA at prosjektet ikke var kvalifisert for økonomisk støtte. De betraktet det hele som et stort, men ganske tradisjonelt solcelleanlegg.

Da gikk partene tilbake til tegnebrettet og kom opp med ideen om å koble energifangsten mot et gigantisk batteri – og strømnettet. Dermed endte man opp med Skagerak Energilab, et anlegg som altså er helt unikt i norsk sammenheng.

Smart bruk av fornybar energi er helt avgjørende når vi skal bygge lavutslippssamfunnet. Her går Skagerak Nett og Odd sammen og kombinerer et stort solcelleanlegg med et stort energilager som gjør solenergien mer anvendbar.De erfaringene som høstes gjennom dette prosjektet vil være svært interessante for andre. Med sin posisjon både i Fotball-Norge og lokalmiljøet vil Odd forhåpentlig inspirere andre til å tenke nytt og innovativt.

Nils Kristian Nakstad
Administrerende direktør i Enova

Nytteverdien

Om få år kan mange nordmenns hytter, eneboliger og leiligheter få lys i lampa og strøm til komfyren fra lokale mikronett. Når den dagen kommer, kan de sende varme, grønne tanker til forskningsprosjektet som nå er i full gang på Skagerak Energilab.

Fornybar energi er nøkkelen til en bærekraftig morgendag. Og det dreier seg ikke bare om å hente mest mulig av verdens energiforbruk fra fornybare kilder, men like mye om hvordan elektrisk kraft utnyttes, hvor og hvordan strømmen lagres og distribueres. Også innenfor elektrisk kraft har ”kortreist” en verdi. Alt dette er foskningsmateriale for Skagerak Energilab.

Det skal utføres en rekke forskningsaktiviteter både i prosjektets egen regi og i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Pågående prosjekter med forskningsaktiviteter er FME CINELDI, Integer og E-REGIO. Skagerak Energilab inngår også i Smartgridssenterets nasjonale koordinering av demonstrasjonsprosjekter, Demo Norge.

xxxxx§x§§x§

Fremtiden

Til syvende og sist dreier dette seg om elektrifiseringen av samfunnet. De fleste deler visjonen om at vi en dag må kunne frigjøre oss fra avhengigheten av fossil energi.

Eksempelets makt er stor, og Skagerak Energilab skal gjennom de neste fem årene vise verden hva som er mulig; høste erfaringer som forteller om begrensninger og potensiale – og mest sannsynlig gi svar på en rekke viktige spørsmål som ingen hittil har tenkt på å stille.

En forsmak på morgendagen

Utviklingen vil gå i retning av at stadig flere – private og næringsdrivende – etablerer solcelleanlegg og produsere sin egen strøm.

Hvordan kan dette utnyttes på best mulig vis? Hvordan skal strømmen lagres? Hvordan kan de koble seg på det offentlige strømnettet, som de fortsatt vil være avhengige av, og kanskje levere kraft til dette når produksjonen er høy, batteriene fulle og forbruket lavt

Enorm interesse

Einar Håndlykken har allerede tatt imot en armada av interesserte politikere. I tillegg har en rekke delegasjoner fra teknologimiljøer sett de solcelledekkede takene og anlegget med egne øyne. Verdens største energiselskap, State Grid Corporation of China, et selskap med en milliard kunder og en million ansatte, har også vært på besøk.

Forskningsprosjektet følges med argusøyne og vil garantert fungere som en magnet på fagmiljøene også i årene som kommer. Skagerak Energilab er selvfølgelig flagget aktivt også i ABB, et konsern med nær 130 000 ansatte i 100 land.  Ringvirkningene kan bli enorme!

Nok en gang har Telemark markert seg kraftig på det internasjonale energikartet.