Verdens første klimapositive industriregion

Er dette tidenes mest hårete ambisjon?

Miljøteknologiklyngen Industrial Green Tech (IGT) er fasilitatoren som skal akselererer utviklingen og bidra til å gjøre det mulig å nå målet. IGT har status som Arena-klynge i Norwegian Innovation Clusters og skal lede an i kappløpet mot null.

Veikartet ligger klart

Prosessindustrien i Grenland står for 30 % av Norges industrieksport, men bare 20 % av utslippene. Jobben har startet.

 

Prosessindustrien er allerede i gang med skiftet fra grått til grønt, men slipper fortsatt ut 2,5 millioner tonn miljøgasser hvert år. Kjent teknologi kan redusere dette med 80 %. Veikartet viser hvordan.

De mest sentrale aktørene:

Veikartet ligger klart

Prosessindustrien i Grenland står for 30 % av Norges industrieksport, men bare 20 % av utslippene. Jobben har startet. Prosessindustrien er allerede i gang med skiftet fra grått til grønt, men slipper fortsatt ut 2,5 millioner tonn miljøgasser hvert år. Kjent teknologi kan redusere dette med 80 %. Veikartet viser hvordan.

Er dette tidenes mest hårete ambisjon?

Miljøteknologiklyngen Industrial Green Tech (IGT) er fasilitatoren som skal akselererer utviklingen og bidra til å gjøre det mulig å nå målet. IGT har status som Arena-klynge i Norwegian Innovation Clusters og skal lede an i kappløpet mot null.

De mest sentrale aktørene:

Produsert av Edge Branding
for Powered By Telemark

Veikartet for reisen mot klimapositivitet i 2040

Norges største industriregion skal gå fra å slippe ut 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 til null utslipp av klimagasser i 2040.  SINTEF, Universitetet i Sørøst-Norge og Periti har utarbeidet rapporten Veikart for en klimapositiv industriregion, på oppdrag fra Industrial Green Tech. Den viser hvordan vi kan redusere utslippene med 80 %. Samtidig presiseres det at “Veikartet må ikke sees på som statisk. Veikartet bør framover være et levende dokument som oppdateres og endres etter som ny kunnskap og nye teknologier og muligheter kommer til.”

”Den ultimate løsningen vil komme bit for bit”, sier Per Knudsen, styreleder i Industrial Green Tech og leder av Yaras forskningsavdeling. ”Vi må starte med det vi kan få gjort noe med nå.” Aldri har det vært viktigere – og riktigere – at veien blir til mens man går. Kanskje det reviderte veikartet anno 2030 beskriver teknologier vi ikke kjenner til i dag, og gir fasiten for hvordan den siste, krevende utslippsresten kan og vil bli fjernet?

 

Førstemann til null

De fleste tunge aktørene i regionen har utenlandske eiere. De er avhengige av å drive godt. Ved å nå målstreken ti år tidligere enn konkurrerende industriklynger og regioner i andre land, vil industrien i Grenland og Telemark skaffe seg fortrinn og attraktivitet som sikrer lønnsomme arbeidsplasser og videre utvikling langt inn i framtiden.

Samtidig kan teknologi eksporteres. Industrial Green Tech har et uttalt mål om å løfte regionen til å bli et internasjonalt ledende kompetansemiljø for innovative, grønne teknologiske løsninger til det globale markedet.

Vi i Industrial Green Tech kaller oss koblingsboks og synergijeger

Irene Siljan Vestby - Klyngeleder, IGT”Vi skal foredle teori til god praksis gjennom å føre de kloke hodene sammen. Da kommer vi raskere til mål. Vår jobb er også å vise at vi er en stor enhet som står samlet; vi skal påvirke politisk og hjelpe til med å søke penger. EU har lagt inn 750 milliarder euro i sin Recovery Plan. Det nye EU-programmet Horisont Europa disponerer 94 milliarder euro. Det er en pen pott å søke på. De kommer til å høre fra oss!”

– Irene Siljan Vestby, klyngeleder Industrial Green Tech

Fremtidens muligheter ligger i industrien

Sverre Gotaas - CEO Herøya Industripark”Prosjektene vår industriklynge jobber med, kommer til å generere ”søkk og kav” med ideer som ikke har noen mor eller far,” sier Sverre Gotaas, CEO Herøya Industripark. ”Disse ideene kan investorer plukke opp og bygge videre på. De positive ringvirkningene kommer til å bli enorme! Alt du ser rundt deg er laget av ’noe’, og dette noe er det industrien som har produsert. Dette vil ikke endre seg. Det er produksjonsprosesser, råstoffer og energikilder som vil endre seg – på veien mot klimapositiv industri. Nå er det for eksempel kritisk å fange og lagre CO2, men målet må være å produsere uten at gassen oppstår! Framtidens muligheter ligger i industrien. Det må vi ikke glemme! Nettopp derfor er det så viktig at en industriklynge som Industrial Green Tech tar tak i dette og klarer å holde fokus over lang, lang tid.”

– Sverre Gotaas – CEO Herøya Industripark

 

Podcastserien Fremtidens muligheter er ute med episoden ”Verdens første klimapositive industriregion”


Her kan du høre Irene Siljan Vestby og Anne C. Syversen fra Industrial Greentech – og Sverre Gotaas fra Herøya Industripark snakke om regionens utfordringer og store muligheter.

 

Sidestrømmer og sirkulærøkonomi

”Sirkulærøkonomi er et nøkkelord. En del av den veikartprosessen vi jobber med nå, er å se på sidestrømmer både i vår region og andre norske industriklynger. Vi ser for oss helt nye partnerskap og en tankegang som inkluderer større systemer. Avfall hos én kan være innsatsfaktor hos en annen. Det finnes det allerede en rekke gode eksempler på.

Allerede i designfasen må utviklerne tenke sirkulært rundt sitt nye produkt!”

– Irene Siljan Vestby

Grenland generelt og Herøya spesielt er et tungt kompetansesenter

Kompetanse – og DNA for omstilling

Grenland generelt og Herøya spesielt er et tungt kompetansesenter. Fordelt på de forskjellige bedriftene, jobber det mer enn 400 forskere på Herøya. Kompetansen er enorm, spesielt rundt industrielle prosesser. I tillegg har vi Universitetet i Sørøst-Norge og SINTEF . Det at kompetansen sitter nær bedriftene, er viktig. Da er veien kort fra problem til løsning, fra en god idé til en realisert idé.

Tilgang til billig vannkraft og vann har skapt Herøya. De forutsetningene er like viktige i dag. At regionen har omstillingsevne, viser en mer enn 100 år lang historikk. Industriarbeid og endring ligger i vårt DNA. Lønnsom prosessindustri forutsetter døgndrift. Det skjønner Grenlands befolkning. I Grenland er det kultur for å jobbe skift!

Noen av Veikartets definerte tiltak

Eramet

Eramet Norway er en del av et fransk gruve- og metallurgikonsern. Fabrikken i Porsgrunn har historikk tilbake til etableringen av PEA (Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab) i 1913. I dag er årlig produksjon ca. 170 000 tonn silikomangan og ferromangan, noe som gir ca. 240 000 tonn utslipp  av CO2.

Definert i Veikartet

  • Forreduksjon av malm og gjenbruk av CO-gass
  • Gradvis innføring av biokarbon til erstatning for fossilt karbon
  • Overgang til mindre karbonatiske råvarer

Samlet utslippsreduksjon:

ca 116 000 tonn CO2 pr. år

Yara

Norskeide Yara er en av verdens ledende mineralgjødselprodusenter. Yaras anlegg på Herøya har Europas og Yaras største produksjonskapasitet for NPK kompleksgjødsel basert på nitrofosfatmetoden. Yaras fabrikker er allerede blant de mest energieffektive i verden.

Utslipp av klimagasser fra Yara Porsgrunn omfatter først og fremst CO2 og lystgass (N2O). Klimaeffekten av 1 kg lystgass tilsvarer ca. 300 kg CO2.

Definert i Veikartet

  • Produksjon av hydrogen ved vannelektrolyse – ca. 135 000 tonn
  • Redusert fossil fyring pga. vannelektrolyse – ca. 40 000 tonn
  • Energieffektivisering – ca. 2000 tonn
  • Karbonfangst og lagring – ca. 253 000 tonn

Samlet utslippsreduksjon:

ca 430 000 tonn CO2 pr. år

Ineos

Etylenfabrikken INEOS Rafnes er en del av verdens største petrokjemiselskap. Med dagens produksjon er de årlige samlede CO2-utslippene fra de tolv ovnene på Rafnes ca. 440 000 tonn.

Definert i Veikartet

  • Fortsatt kontinuerlig arbeid med prosessoptimalisering og energieffektivisering
  • Fangst av CO2 fra cracker-ovnenes piper
  • Endre fra fyring med lett brenngass til oppvarming med strøm, det vil si elektrifisering av cracker-ovner, samt eventuelt bidrag fra biogass

Samlet utslippsreduksjon:

ca 290 000 tonn CO2 pr. år

Norcem

Norcem AS er en del av Heidelberg Cement Group. Norcem Brevik har lenge vist lederskap innenfor CO2-fangst og –lagring. I mange år ha de samarbeidet tett med institusjoner og fagmiljøer om forskning, konseptstudier og testing.

Regjeringen har sagt ja til fullskala CCS i Brevik. Realiseringen er kun et Stortingsvedtak unna, – en beslutning som vil innebære et avgjørende bidrag til at Grenland blir verdens første klimapositive industriregion.

Definert i Veikartet

  • Realisering av anlegg for CO2-fangst i 2024 og innkjøring og optimalisering av anlegget i perioden 2024-2026
  • Kontinuerlige prosessforbedringer og fortsatt økt andel biobasert brensel

Samlet utslippsreduksjon:

ca 700 000 tonn CO2 pr. år

Inovyn

INOVYN Norge er en del av INEOS og utgjør det som ofte betegnes som vinyldelen av selskapet. Vinyl henspiller på plastråstoffet PVC. INOVYN i Grenland omfatter klor- og VCM-fabrikker på Rafnes og en PVC-fabrikk på Herøya. VCM står for Vinyl Chloride Monomer, som er råstoffet i PVC-produksjonen.

Totale utslipp vil være ca. 100 000 tonn CO2 pr. år (ca. 85 000 t. fra crackerne i VCM-fabrikken og ca. 15 000 t. fra forbrenning av tunge biprodukter), når pågående ekspansjonsprosjekter er gjennomført.

Definert i Veikartet

  • Prosessoptimalisering og energieffektivisering
  • CO2-fangst og lagring
  • Elektrifisering av cracker-ovner

Samlet utslippsreduksjon:

ca 88 000 tonn CO2 pr. år

RHI

RHI Normag AS på Herøya er en del av østerrikske RHI Magnesita, som er verdensledende på ildfastprodukter. På Herøya produseres ulike typer magnesiumoksid (MgO) som har flere bruksområder. Ved full produksjon er kapasiteten nær 80 000 tonn MgO i året, men produksjonen svinger i takt med markedet og kan variere mye fra år til år. CO2-utslippene er ved full produksjon ca 100 000 tonn pr. år. I veikartet er det tatt utgangspunkt i volumet og utslippene i 2019: 72 000 tonn CO2.

Definert i Veikartet

  • Prosessoptimalisering og energieffektivisering
  • CO2-fangst og lagring
  • Ytterligere utslippsreduksjon gjennom overgang til biogass

Samlet utslippsreduksjon:

ca 80 000 tonn CO2 pr. år

Les flere Power stories

Fylket vårt fører an og viser vei. Stadig flere har sirkulærøkonomi og optimal råvare- og ressursutnyttelse høyt på agendaen.

Les mer